JAKTEN PÅ NORSK BISTAND

 

Norge gir hvert år mange milliarder kroner i bistand til ulike prosjekter i verden over. Vi er et av verdens rikeste land, og er også i toppen hva gjelder internasjonal bistand. Naturlig nok.

I 2009 ga Norge totalt 1,06 prosent av bruttunasjonalinntekt i bistand, noe som tilsvarer hele 25,7 milliarder fordelt på 114 land. Hva alle disse pengene brukes til i detalj er helt umulig å svare på, men i all hovedsak er de vel fordelt mellom klima, fattigdom og helse. Og selvfølgelig mange underkategorier derunder. Redde regnskog, utdanning, friskt vann, mat...

Selv om mange er skeptiske til bistand, gjennom f.eks fadderordninger, er jeg ikke i tvil om at bidragene i all hovedsak kommer frem. Mennesker lider over hele verden, og mange er ikke klar over hvor godt vi har det i Norge. Ting vi tar som en selvfølge her, er ikke en gang innen rekkevidde i andre deler av verden!

Jeg har selv vært fadder i flere år, for en gutt som heter Moses fra Ghana. Jeg ble like glad og spent hver gang det dukka opp brev fra Plan i postkassa, og høydepunktet er selvfølgelig når man får med bilde av fadderungen m/familie. Best av alt er når han/hun har på seg ei t-skjorte eller noe du har sendt nedover. Da ser man virkelig at ting når frem! At man etter noen år med støtte får beskjed om at fadderskapet til en unge er avsluttet, er forferdelig - samtidig som det er fantastisk gledelig. Man blir knyttet til personen, familien og miljøet rundt fadderungen, og da er det trist å ikke få følge med litt på hva som skjer lenger.

Men selvfølgelig; at fadderskapet blir avsluttet fordi arbeidet i den landsbyen er fullført, er et klart bevis på at hjelpen kommer frem!

Jeg vant min kamp mot kreften. Måtte Norge fortsette å bidra til å gjøre verden til et bedre sted å være, slik at mange andre også vinner sin kamp.

Så når jeg trasker rundt omkring
hvorfor går jeg bare rundt i ring
og bruker krefter på unødvendige ting
Det finnes folk som trenger hjelp
i Norge og i utland
det er viktig å huske i "verdens beste land"
Så jeg vil gjøre det jeg kan
for å hjelpe med arm, mat eller vann
Lite skal til for å gjøre en forskjell
er et liv mindre verdt enn alt en kjøper til seg selv
I stedet for å kjøpe nye klær som en egentlig ikke trenger
hvorfor ikke heller gi til dem som ikke har noe lenger?

Sammen kan vi gjøre verden til et LITT bedre sted å være ihvertfall!

Norad har i disse dager en konkurranse i samarbeid med blogg.no, hvor man kan vinne en reise til Zambia. Dette innlegget er mitt bidrag. Jeg drømte alltid om å få besøke fadderbarnene mine i Ghana og Kenya. Nå har jeg en mulighet til å oppleve arbeidet på nært hold. Det hadde vært helt sikkert blitt en fantastisk opplevelse med mange inntrykk. Jeg krysser fingrene!

Delta du også da vel!

Dikt // Silje Pedersen
Foto // Flickr

PS! Bloggen min ligger vanligvis på http://realitycheck.no : )

Klikk her for mer informasjon om jakten på norsk bistand.

noradkonk
http://jaktenpaanorskbistand.blogg.no
Stikkord:

FRISK SOM FAEN!

Start på helvetet: 11.05.10 ? Foreløpig slutt: 04.10.10.

Det har faktisk gått nesten 5 måneder siden jeg fikk beskjed om at jeg var alvorlig syk. På en måte har det gått ganske kjapt, samtidig som det har gått ufattelig tregt. Et sammenhengende mareritt i hele sommer, med opp og nedturer et herved over.

Takk og pris for det. Takk for støtten gjennom en elendig periode av livet mitt som foreløpig er over!

Måtte elendigheten holde seg unna for godt.

TAKK FOR DEEEET!

Idag fikk jeg en veldig hyggelig overraskelse på døra! Levert av en sur gæmliz på 200 år. Jaja.. rosen var ihvertfall veldig fin, og står herved trygt plassert i en vase på stuebordet mitt. Setter veldig stor pris på slikt! Tusen takk til DEG! Hvem du nå enn er?

MADRIDOZ

Her kommer noen bilder fra Madrid? Får ta resten senere! Gidder ikke nå!!  : ) Noen som har vært i Madrid foresten? Fin by ihvertfall!!

Foto / / Jåkim

Edit: Merka nå at hu ene dama på bildet i bunnen ser ganske naken ut. Det er hun IKKE! (Tror jeg). Bildet er tatt i en skolegård, så.. hadde vel ikke tatt seg helt bra ut i så fall.

Breakdown.. again



Tankene var utelukkende positive i går, da jeg dro på sykehuset for å ta CT-røntgen og blodprøver. Formen var fin og innstillinga positiv. De fysiske påkjennelsene etter operasjonen og ubehagelighetene etter såret har bortimot lagt seg. Og det psykiske var som vanlig bra egentlig. Jeg tenkte at "worst case" var at jeg måtte velge å ta en cellegiftbehandlig eller stråling, men det ble ganske mye verre gitt. Jeg slapp ihvertfall å velge da, om ikke annet! :) 

 Dermed ble overraskelsen nærmest sjokkerende da overlegen på kreftavdelinga kunne fortelle, ca 15 sekunder etter at jeg hilste på han, at kreften har spredt seg. Til lymfene, to steder i bakre bukvegg. Det sier meg egentlig ikke så veldig mye, annet enn at det er alvorlige saker. Og at man må gjøre noe med saken snarest. De hadde vistnok sett noen små saker på CT-bildene før operasjonen også, men at den kulen var så liten at den var ufarlig. Eller noe. Nå var ihvertfall den kulen ca 4 ganger så stor, pluss at det hadde dukket opp enda en kul i nærheten. Great.

 Allerede førstkommende mandag starter behandlingen. 

 Cellegift i lange baner. 4 kurer à 5 behandlinger for å være nøyaktig. Hver dag i neste uke skal jeg altså sitte å motta gift i 7-8 timer på sykehuset. Høres helt fantastisk ut. Noooot. Jaja.. blir sikkert frisk til slutt da, selv om sommeren sannsynligvis blir helt rævva. 

 I´ll stay in touch! (Noe sier meg at jeg har et hav av tid til å oppdatere bloggen fremover.) 

Vurderer nesten å lære meg å spille trekkspill. 

 Eller sekkepipe.

Bring Night




Bring me the moon and stars and send away the sun..

Foto: Joakim / Privat
Musikk: Sia - Bring Night

Dancing on my own


Philips On The Go

Hvorfor i all verden bruker ikke Philips meg som frontfigur? Melder meg herved frivillig som både fotograf, modell og produkttester..
(Trykk på bildet for større versjon)

Jeg fikk en finfin pakke i posten fra Philips for noen dager siden, og dette headsettet var en av tingene som var med i pakken. Kommer tilbake til test av produktene.. må bare få prøvd de ut skikkelig, og få skrevet ferdig en liten sak først! 

Foresten.. imponerte meg selv meg fotoskillsene på dette bildet. Tok kun ett bilde, og jeg er med to steder i bildet.. om du ser litt nøye baki der! MAGIC!! Norske talenter neste! Jeg har rett og slett ikke manipulert noe som helst på bildet. Kun endra farger og kontraster. Flammene er laget med lighter, utrolig nok. (...)

Jeje.. Over og ut.


Stikkord:

Mine tanker er herved servert på sølvfat

 

 
Jeg vet det har tatt litt tid, men her kommer ihvertfall svar på de fleste av spørsmålene dere har sendt inn til meg. Sydd sammen til en slags artikkel.. eller noe sånt : ) For å gå rett på sak; Krefttypen jeg har er testikkelkreft. Heldigvis, om jeg kan si det om en så alvorlig sykdom. Det er den krefttypen med soleklart best prognose, og ca 95% blir helt frisk etter litt behandlig. Hell i uhell, på en måte. 

Når det gjelder behandlig, så har jeg har gjennomgått en operasjon hvor den ondartede svulsten ble fjernet, og jeg kan vel i praksis betraktes som frisk for øyeblikket. Videre behandlig vet jeg rett og slett ikke alt for mye om. Jeg skal på sykehuset på tirsdag og onsdag, så vet vel litt mere da. Men etter det jeg vet, så kan jeg velge å ta strålebehandlig eller en cellegiftkur for å minske sjansene for tilbakeslag. 
 
Ca 15-20% får nemlig tilbakeslag av denne krefttypen, og jeg kan velge å ta forebyggende behandling, for å minske disse sjansene til ca 5%. At dette valget er opp til meg virker kanskje litt merkelig. Det er ihvertfall et meget vanskelig valg. Det kan kanskje virke betryggende å ta en slik behandling, men fakta er jo det at om alle skulle tatt det valget ville 80-85% gjennomført en tøff behandling som de i utgangspunktet aldri ville hatt behov for. Ikke lett det der altså. 

En annen faktor er at den forebyggende behandlingen er mye mildere enn den behandling man må gjennom ved et eventuelt tilbakeslag. Da må man bl.a gjennom 4-5 cellegiftkurer.. og sterke bivirkninger som kvalme, blødninger og.. ja.. you name it. Den tid, den sorg.

I et møte med fastlegen min sa han rett ut at han ikke hadde noen råd å komme med, fordi han rett og slett ikke vet hva han hadde gjort selv - om han hadde vært i samme situasjon. 

Uansett valg; jeg skal til kontroller på sykehuset mange ganger i året, så det er ihvertfall betryggende.. selv om det sikkert gjør at det alltid vil ligge noen tanker om "hva om.." / "hvis.." osv i bakhodet i mange år fremover. Jeg må bare prøve å se positivt på ting, slik at det ikke blir en belastning for meg i lange tider fremover. 

Formen min nå er nesten som normalt - kanskje bortsett fra at jeg blir mye fortere utslitt. Jeg sover fortsatt veldig mye, og merker kjapt at jeg blir sliten når jeg prøver å bidra med litt fysisk arbeid. For øyeblikket er jeg på aktiv sykmelding på jobben, og det fungerer egentlig veldig bra. Da kan jeg sove en time lenger de dagene jeg føler meg sliten, og tilpasse arbeidsoppgavene slik at jeg får minst mulig belastning. Fin ordning : ) 

 Av alle spørsmålene jeg har fått av lesere og slikt er det to jeg liker veldig godt. De er som følger: 

"Jeg lurte på om du har noen gode tips til oss som står på sidelinja med noen som har alvorlig sykdom. Hva er "lov" å si/ikke si? Er det beste å oppføre seg som om det ikke har skjedd og bare prate om hverdagslige ting, eller bør man vokte ordene sine veldig?"

"Jeg lurer på om det at du nå har en alvorlig sykdom har endret noe med de vennene du har? Har selv kjent noen med alvorlig sykdom og ser at noen gjerne ikke vet hva de skal si/oppføre seg/være mot en når det katastrofale inntreffer. Har du lagt noe merke til det, eller finner du støtte i dem vennene du hadde før du ble syk?"

Svar på disse spørsmålene er garantert forskjellig etter hvem du spør, men for min del synes jeg det er bedre om folk kommer bort og hører hvordan det går og sånn. Jeg har opplevd utrolig mange forskjellige reaksjoner. Noen later som ingenting, noen spør om ulike ting rett ut.. mens andre er tilstede, noen venter med å ta kontakt til jeg er litt for meg selv, og andre har kanskje lyst til å si et eller annet, uten at de ikke vet helt hvordan de skal formulere seg.. og av den grunn lar være å si noe. Kanskje litt klønete forklart, men fremgangsmåtene er ihvertfall veldig varierte. Det meste er greit for min del, men ta gjerne kontakt ihvertfall, om du lurer på noe. Jeg er hverken skummel, smittsom eller farlig; )

At jeg valgte å fortelle det til "alle", gjennom facebook og blogg, har jeg ihvertfall ikke angra et sekund på. Det gir de rundt deg muligheten til å bry seg, og du slipper at ryktene begynner å gå. Jeg ringte personlig til mine fleste nærmeste venner den dagen jeg fikk beskjeden fra legen, og de andre vennene mine fikk vel stort sett beskjed gjennom de igjen.. og gjennom facebook. Oppførsel og oppfølging fra vennene mine har jo helt klart vært variert. Noen har vært merkelig fraværende, mens andre har rett og slett imponert meg med støtte og tilstedeværelse. 

Når det gjelder hva som er "lov" å si, så vet jeg ikke. Det meste går bra for min del, men å gjøre narr av folk i lignende situasjoner er absolutt ikke greit. Jeg kan også irritere meg litt av folk som klager på alt mulig, og tror at deres problemer er viktige. Ta deg en snartur innom nærmeste sykehus, så finner du garantert noen som har det verre enn deg selv. Kanskje stygt å si det, men det kan faktisk fungere som motivasjon. At det alltid er noen som har det verre enn deg selv altså.

Ta vare på de rundt deg, og de dagene du har. Det skal ihvertfall jeg gjøre med beste for å klare.

Musikk: Snow Patrol - Run

Oslobilder del 2

Her kommer flere bilder fra mine dager i Oslo. Random bilder i random rekkefølge. Jeg hadde ihvertfall noen kjempefine dager sammen med fantastiske mennesker. Takk for deeeeet : ) 



Les mer i arkivet » November 2010 » Juli 2010 » Juni 2010
hits