Mine tanker er herved servert på sølvfat

 

 
Jeg vet det har tatt litt tid, men her kommer ihvertfall svar på de fleste av spørsmålene dere har sendt inn til meg. Sydd sammen til en slags artikkel.. eller noe sånt : ) For å gå rett på sak; Krefttypen jeg har er testikkelkreft. Heldigvis, om jeg kan si det om en så alvorlig sykdom. Det er den krefttypen med soleklart best prognose, og ca 95% blir helt frisk etter litt behandlig. Hell i uhell, på en måte. 

Når det gjelder behandlig, så har jeg har gjennomgått en operasjon hvor den ondartede svulsten ble fjernet, og jeg kan vel i praksis betraktes som frisk for øyeblikket. Videre behandlig vet jeg rett og slett ikke alt for mye om. Jeg skal på sykehuset på tirsdag og onsdag, så vet vel litt mere da. Men etter det jeg vet, så kan jeg velge å ta strålebehandlig eller en cellegiftkur for å minske sjansene for tilbakeslag. 
 
Ca 15-20% får nemlig tilbakeslag av denne krefttypen, og jeg kan velge å ta forebyggende behandling, for å minske disse sjansene til ca 5%. At dette valget er opp til meg virker kanskje litt merkelig. Det er ihvertfall et meget vanskelig valg. Det kan kanskje virke betryggende å ta en slik behandling, men fakta er jo det at om alle skulle tatt det valget ville 80-85% gjennomført en tøff behandling som de i utgangspunktet aldri ville hatt behov for. Ikke lett det der altså. 

En annen faktor er at den forebyggende behandlingen er mye mildere enn den behandling man må gjennom ved et eventuelt tilbakeslag. Da må man bl.a gjennom 4-5 cellegiftkurer.. og sterke bivirkninger som kvalme, blødninger og.. ja.. you name it. Den tid, den sorg.

I et møte med fastlegen min sa han rett ut at han ikke hadde noen råd å komme med, fordi han rett og slett ikke vet hva han hadde gjort selv - om han hadde vært i samme situasjon. 

Uansett valg; jeg skal til kontroller på sykehuset mange ganger i året, så det er ihvertfall betryggende.. selv om det sikkert gjør at det alltid vil ligge noen tanker om "hva om.." / "hvis.." osv i bakhodet i mange år fremover. Jeg må bare prøve å se positivt på ting, slik at det ikke blir en belastning for meg i lange tider fremover. 

Formen min nå er nesten som normalt - kanskje bortsett fra at jeg blir mye fortere utslitt. Jeg sover fortsatt veldig mye, og merker kjapt at jeg blir sliten når jeg prøver å bidra med litt fysisk arbeid. For øyeblikket er jeg på aktiv sykmelding på jobben, og det fungerer egentlig veldig bra. Da kan jeg sove en time lenger de dagene jeg føler meg sliten, og tilpasse arbeidsoppgavene slik at jeg får minst mulig belastning. Fin ordning : ) 

 Av alle spørsmålene jeg har fått av lesere og slikt er det to jeg liker veldig godt. De er som følger: 

"Jeg lurte på om du har noen gode tips til oss som står på sidelinja med noen som har alvorlig sykdom. Hva er "lov" å si/ikke si? Er det beste å oppføre seg som om det ikke har skjedd og bare prate om hverdagslige ting, eller bør man vokte ordene sine veldig?"

"Jeg lurer på om det at du nå har en alvorlig sykdom har endret noe med de vennene du har? Har selv kjent noen med alvorlig sykdom og ser at noen gjerne ikke vet hva de skal si/oppføre seg/være mot en når det katastrofale inntreffer. Har du lagt noe merke til det, eller finner du støtte i dem vennene du hadde før du ble syk?"

Svar på disse spørsmålene er garantert forskjellig etter hvem du spør, men for min del synes jeg det er bedre om folk kommer bort og hører hvordan det går og sånn. Jeg har opplevd utrolig mange forskjellige reaksjoner. Noen later som ingenting, noen spør om ulike ting rett ut.. mens andre er tilstede, noen venter med å ta kontakt til jeg er litt for meg selv, og andre har kanskje lyst til å si et eller annet, uten at de ikke vet helt hvordan de skal formulere seg.. og av den grunn lar være å si noe. Kanskje litt klønete forklart, men fremgangsmåtene er ihvertfall veldig varierte. Det meste er greit for min del, men ta gjerne kontakt ihvertfall, om du lurer på noe. Jeg er hverken skummel, smittsom eller farlig; )

At jeg valgte å fortelle det til "alle", gjennom facebook og blogg, har jeg ihvertfall ikke angra et sekund på. Det gir de rundt deg muligheten til å bry seg, og du slipper at ryktene begynner å gå. Jeg ringte personlig til mine fleste nærmeste venner den dagen jeg fikk beskjeden fra legen, og de andre vennene mine fikk vel stort sett beskjed gjennom de igjen.. og gjennom facebook. Oppførsel og oppfølging fra vennene mine har jo helt klart vært variert. Noen har vært merkelig fraværende, mens andre har rett og slett imponert meg med støtte og tilstedeværelse. 

Når det gjelder hva som er "lov" å si, så vet jeg ikke. Det meste går bra for min del, men å gjøre narr av folk i lignende situasjoner er absolutt ikke greit. Jeg kan også irritere meg litt av folk som klager på alt mulig, og tror at deres problemer er viktige. Ta deg en snartur innom nærmeste sykehus, så finner du garantert noen som har det verre enn deg selv. Kanskje stygt å si det, men det kan faktisk fungere som motivasjon. At det alltid er noen som har det verre enn deg selv altså.

Ta vare på de rundt deg, og de dagene du har. Det skal ihvertfall jeg gjøre med beste for å klare.

Musikk: Snow Patrol - Run

17 kommentarer

luksusproblemer

28.jun.2010 kl.01:24

Håper det går fint med deg ; )

Hanna<3

28.jun.2010 kl.01:25

<3

elisehu

28.jun.2010 kl.01:37

Oii, god bedring ! :)

martinetysnes

28.jun.2010 kl.01:52

God bedring :) Bra du er på bedringens vei.

Jeg tror at hvis jeg hadde blitt syk og så "frisk" igjen. Så tror jeg at jeg ville tatt den ekstra kuren. Da ville jeg følt meg mye mer trygg årene fremover. men igjen jeg vet jo ikke hva en slik forebyggende behandling innebærer. Hvorfor vet du ikke om du vil ta en slik behandling? Om det er lov å spørre om det =) og hva innebærer en slik behandling? Håper det går bra at jeg stiller disse spørsmålene.

Igjen, god bedring :)

Ellen ;>

28.jun.2010 kl.01:53

Kjempe bra skrevet! :) Og utrolig herlig at det går så bra med deg :D

aleksander with

28.jun.2010 kl.01:53

Good Shit!

Frida Kornelia

28.jun.2010 kl.02:21

:)

Linn

28.jun.2010 kl.02:52

Sterkt!

Er utrolig glad for at det går bra med deg, og håper at alt fortsetter å være bra:) Kjenner deg jo ikke, men man føler liksom at man blir litt kjent med folk når man leser bloggen deres hver eneste gang de skriver noe nytt:)

Du virker som et fantastisk menneske Joakim, og det hadde virkelig ikke vært meg imot å bli kjent med deg:)

Stå på videre <3

vicyy

28.jun.2010 kl.09:54

wiiih.

Tonje Merete

28.jun.2010 kl.10:37

Jeg håper det går bra med deg og at alt ordner seg for deg etterhvert. Har i tiden som fast leser av bloggen din fått inntrykk av at du er en flott person, så jeg er sikker på at du har mange rundt deg som stiller opp for deg og gir deg all den hjelpen og støtten du trenger som de kan gi deg. Både familie, venner og alle dine søte blogglesere. ;-) Håper du får en super-fin uke!

walkofshame

28.jun.2010 kl.12:20

Flott innlegg, for min del synes jeg det er vanskelig når noen jeg kjenner har det vondt eller sliter med sykdom, blir redd for å si noe feil :) Håper det går bedre og bedre med deg for hver dag som går!

28.jun.2010 kl.13:09

Takk for at du svarte på spørsmålet mitt. :) Godt å høre at du anså det som ett viktig spørsmål. Var litt redd for å tråkke deg for nær med spørsmålet fordi det er såpass relativt i alle mulige situasjoner når det kommer til det å ha alvorlig(e) sykdommer - derfor også noe som bør komme frem i lyset sånn at de som står litt på sidelinjen å se på blir klar over det. Igjen tusen takk for å ha delt tankene dine:)

Maud Helene

28.jun.2010 kl.16:34

Merket jeg ble skikkelig satt ut av historien din. Sterkt!

Lill-Helén

28.jun.2010 kl.17:37

Så fint at mange har overrasket deg positivt når det kommer til støtte i denne situasjonen. Håper og tror at alt kommer til å gå fint med deg:)

Anthoni

30.jun.2010 kl.14:07

Som Maud Helene skrev, så ble jeg også satt ut. Synes du skriver utrolig fint, og jeg er glad for at du har fått den krefttypen som er lettest å komme godt ut av. Glad og glad, det er vel ingen som kan si at man er glad for at noen har kreft. Men håper det går bra med deg, Joakim. Be strong, you'll make it!

Birgitte

30.jun.2010 kl.23:49

Wow, flott innlegg, Joakim. Gode svar på vanskelige spørsmål. Stå på! :)

Liljen ~Life As it Is~

01.jul.2010 kl.12:59

Så flott innlegg om et vanskelig tema..

Er du så sterk og med et slikt pågangsmot som det virker som? (ikke vondt ment..)

Skriv en ny kommentar

hits